mandag 29. november 2010

Elbil i kulda

Sprengkulde merkes på rekkevidden når man kjører elbil. Etter at snøen begynte å dale og gradestokken stabiliserte seg rundt 6-7 minusgrader har min Ford Ranger Electric blitt stadig mer pessimistisk når den anslår hvor langt den kan ta meg på en lading.

Bilens Distance To Empty (DTE) meter gjør sine kalkulasjoner ut fra hvilket strømforbruk bilen har hatt over tid. Vanlig anslag i sommer har ligget på 100 km med fulladet bil. Min venn DTE er pessimist av natur, man kjører lett 20 km ekstra hvis man letter litt på gassfoten.

Myke piggfrie vinterdekk, elektrisk varmeapparat og svært lite økonomisk kjørestil har sammen med kulda gjort at anslått rekkevidde har sunket med en tredel til 65 km. Det syntes jeg var såpass lite optimistisk at jeg la ut på en betydlig lengre rundttur her om dagen.

Rekkeviddeangst er et fenomen mange elbilførere har kjent et snev av når de tyner grensene for hva bilen deres kan klare. Pussig nok virker denne formen for angst å være langt mer utbredt blant de som aldri har satt sin fot i et elektrisk kjøretøy. Selv følte jeg meg fullstendig kurert for den slags etter 11 000 km i mitt elektrovidunder siden mai. Eller følte jeg et lite svev allikevel?

Inn i bilen med begge ungene som skal på skole og i barnehage. De beordrer full guffe på varmeapparatet. Allerede der nøler jeg litt. Vet ikke helt hvor mye kapasitet varmeapparatet suger av batterikapasiteten. Men vi kan da ikke sitte å fryse heller så ungene får det som de vil. Elektrisk varmeapparat er deilig, varmluft ut av dysene umiddelbart, og det tar ikke lang tid før vi må skru ned så ikke det blir helt badstue for oss.

Når ungene er levert bærer det til Asker og ut på motorveien. Forbi køen i 80-90 km/t i kollektivfeltet inn til Oslo. Jeg kjører opp til Bryn for et ærend, videre til Storo for et annet ærend. Når jeg legger ut på Ring 3 for å starte hjemturen viser den lille ”tankmåleren” under halv. Kommer på at jeg akkurat har installert en app på telefonen som heter LadeNå!, og som guider deg til nærmeste lademulighet. Tullball, jeg trenger ikke lade jeg nå, skal bare innom et par steder til på veien hjem.

Litt spent på rekkevidden er jeg nok alikevel, for vel ute på motorveien er det høyt tempo i venstrefila og jeg tar meg selv i å skru av varmeapparatet. Umiddelbar belønning på Econ meteret, som stiger opp mot grønt. Ganske snart blir det kaldt i bilen. Slik kan vi ikke ha det, på med varmen og på et blunk er det god temperatur igjen.

Et par avstikkere senere passerer jeg Asker og nærmer meg hjemlige trakter. DTE meteret siger sakte men sikkert nedover mot null. Den orange ladelampa begynner å lyse når jeg passerer Gullhella og har begynt å blinke innen jeg er vel hjemme i Røyken. Jeg har kjørt 89 km, 24 km lenger enn bilens anslag, og det er fortsatt mer å hente. Keine angst, elektrovidunderet settes på lading.

Neste morgen skal jeg ut og kjøre igjen, det er -6 grader som dagen før. Nå har min venn DTE fått trua på meg og anslår at han og jeg kan kjøre 75 km, 10 km mer enn anslaget var morgenen før. Fra å prøve å få meg til å tro at jeg hadde mistet en tredel av rekkevidden min er han DTE og jeg enige om at jeg bare har mistet en firedel.

Et fall i utetemperaturen på 20-25 grader fra i sommer, vinterdekk med høyere rullemotstand samt bruk av elektrisk varmeapparat, har altså gjort at bilen går omtrent 30 km kortere på en lading. Med såpass mange parametere som innvirker er vel neppe denne utviklingen linjær, det blir spennende å se hvilke utslag det gir når gradestokken kryper ytterligere 10 - 15 grader nedover.

Elbiler er ikke helt som andre biler, det går lett å venne seg til fordelene med de og man lærer seg fort å leve med begrensningene også :)

Min bil er demobil for Elbilimport og trafikkerer Røyken - Oslo jevnlig. Les mer om bilen på http://www.elbilimport.no/ og på wikipedia Ta kontakt på 970 40 680 hvis du har lyst til å prøvekjøre!

1 kommentar: